Frykten for ikke å ha noe å jobbe for

Nok en gang har det gått en uke siden forrige innlegg. Jeg må bare beklage, men også understreke at det ikke blir siste gang det skjer. Jeg har så psycho mye å gjøre på skolen for tiden. Men nok om det. 

En god skrivevenninne av meg har lest 'The Land of What If', og hun sa vel noe så hyggelig som "Jeg syns du bare bør sende den inn, jeg". Da fikk jeg lyst til å kysse henne, men det gjorde jeg ikke, for hun har kjæreste og jeg har kjæreste og det hadde blitt litt feil. Haha, bare tuller. Men hyggelige tilbakemeldinger blir man jo alltid glad av. Likevel har jeg hatt en veldig rar følelse inni meg hele uka. Helt siden forrige mandag, da veilederen min var så utrolig snill og kul, har jeg følt meg rar og kvalm, som om noe skal skje, noe som endrer alt. Mulig det er sånn foreldre føler det når barna snart skal flytte ut. Det er helt sprøtt, men jo mer fornøyd jeg blir med det jeg skriver - jo reddere blir jeg. Først trodde jeg det var frykten for avslag som holdt meg tilbake. Det er klart det er tøft å ha jobbet med noe i årevis, veid ord for ord, nærmest kranglet med karakterene, og så få et standard brev der de bare har kopiert og limt inn navnet ditt. Kjære Maja Olsen, Takk for at vi fikk lese manuskriptet ditt. Dessverre..... Selvfølgelig er det dritt. Det er så dritt at man bare har lyst til å kaste dataen i veggen og aldri skrive et ord til i sitt liv. Men greia er: Jeg er vant med avslag. Jeg fikk syv avslag på bøkene mine før jeg i det hele tatt hadde rukket å begynne på bacheloren min. Det er ikke dét som plager meg nå.

 

Nei, jeg vet det høres helt absurd ut, men jeg tror faktisk jeg er mer redd for å ikke få avslag. Tenk om noen faktisk vil gi ut boka mi? Hva gjør jeg da? Hvordan vet jeg hvilken agent som er riktig? Velger jeg feil, kan det ha gedigne konsekvenser for karrieren min. Og hva med kontrakten? Det er så utrolig mye å være obs på med en kontrakt. Og tenk at ved å signere en kontrakt, gir jeg bort babyen min. Plutselig er det noen andre som skal stå for markedsføringen og salgene. Det er ikke en gang sikkert jeg får oversette den til norsk selv, om jeg skulle være så heldig at den blir solgt til Norge. Tenk å se boka si oversatt til morsmålet av en annen person... Og hvordan kommer boka til å bli mottatt? Kommer den i det hele tatt til å selge? Men alle disse bekymringene er som storm i vannglass. Selvfølgelig er det skummelt å ikke vite, men det er jo spennende også.

Nei, jeg tror dét som virkelig skremmer meg, som får meg til å ligge og vri meg på kveldene, er tanken på å plutselig være en publisert forfatter. For hva skjer så? Jeg har drømt om å gi ut bok i tjue år (overdriver ikke. Jeg har villet bli forfatter siden jeg var rundt fire). Jeg pleide å dra hjem fra skolen da jeg var åtte, fordi jeg måtte skrive teatermanus - en spøkelsesmusikal som til slutt endte på 70 datasider og heter "Endelig fri". Jeg har skrevet fire romaner - tre som aldri kommer til å bli utgitt fordi de kun har nostaligisk verdi for meg nå. Jeg har studert skriving på universitetet i snart fire år. Jeg kan ikke huske en eneste dag i mine snart tjuefire år, der jeg ikke har dagdrømt om den dagen jeg blir utgitt. Hvordan kan noe leve opp til de forventningene? Tenk om det blir helt annerledes enn forventet? Og hva skal jeg gjøre om jeg faktisk får til det jeg har jobbet for hele livet? Selvfølgelig kan jeg skrive en ny bok, men det blir ikke den første - det vil aldri mer være den første. Jeg må lage meg en ny drøm, få noe nytt å streve for. Og det klarer jeg sikkert, men jeg kjenner at tanken gjør meg litt svimmel. 

Misforstå meg rett: Det er ingenting jeg heller vil enn å gi ut bok. Jeg er bare så sinnsykt redd for hvordan det blir. Men så er jeg selvfølgelig også sinnsykt redd for at det aldri skjer - det er jeg vel hakket reddere for. 

Nå skal jeg forsvinne inn i The Sims en liten stund. Forresten, om noen er interessert i å lese utdrag fra noen av mine tidligere romaner (de som aldri kommer til å bli utgitt), er det bare å skrike ut. Jeg fantaserer litt om å "self-publish" en kopi av hver for å ha dem hjemme på hylla. 

- Maja E. V. Olsen

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Maja E V Olsen

Maja E V Olsen

23, Moss

Tar en master i Creative Writing and Publishing ved City, University of London. Har også en bachelor i Creative Writing and Film. Drømmen er å bli utgitt, og jeg holder for øyeblikket på med to romaner kalt The Land of What if og The No Child Policy. Skriver også noveller og filmmanus.

Kategorier

Arkiv

hits