Hengende bjørnetunger og kvartlivskrise

Det er bare å beklage lite variasjon på bloggen de siste dagene. Det skyldes rett og slett lite variasjon i livet mitt . Sitter bare her og retter og retter. I dag har jeg kommet til det stadiet der jeg ler av hele boka - og av ganske feil grunner. Hva i all verden er det jeg driver med? Hva slags redaktør er det vel som i det hele tatt vil ta i dette manuset? For det er bare å være ærlig, det er rett og slett en fryktelig merkelig bok jeg har skrevet. The Land of What If blander backpackerlivet, barndom, norske eventyr, mengder av fantasi, traumer, sorg, skyldfølelsen over å være en gretten tenåring, Australia og Norge i en stor gryte og topper det hele med noen ubehagelig intime scener, rare vitser og et språk som av og til er direkte svakt. Jeg har blant annet skrevet ordet "just" 231 ganger. Da jeg fant ut av det, søkte jeg opp ordet og slettet et par tilfeldig utvalgte, men nå føler jeg at jeg må lese hele på nytt i frykt for at jeg har ødelagt noen setninger. Men slikt har man da ikke tid til - i hvert fall ikke når man har lovet å sende inn om kun et par dager. Har forøvrig lest hele boka i dag, for andre gang på en uke. Litt usikker på om å lese sin egen bok to ganger på en uke er det beste for selvtillitten. Nå er det ikke akkurat noen hendelser i boka jeg ikke så komme, siden jeg faktisk har skrevet den, men språket ble liksom hakket dårligere og handlingen hakket mer absurd gang nummer to. Boka er på 321 sider (med dobbel linjeavstand). Kommentarene jeg skrev til meg selv så slik ut: 
 

 

Hvis ikke dét ga deg lyst til å lese boka, så vet ikke jeg. Nå er alt på engelsk fordi boka er på engelsk og hvis ikke blir det så vanskelig å være meg. Og kommentarene er på mobilen fordi jeg leste boka som PDF på ipaden og da ble det bare sånn. Men nok om det. Jeg er egentlig glad i boka, men vet bare ikke om den er helt klar - eller noensinne blir helt klar til å sendes ut. neida. joda. 
         Når det kommer til det andre ordet i tittelen, kvartlivskrise, skyldes den vel mest at jeg har vært inne for andre dag på rad. Som sagt, blir jeg ikke helt trivelig å være rundt når jeg ikke har luftet meg. Når jeg i tillegg sitter her og har latterkrampe over noen forferdelig dårlige kapitler i boka mi, er det klart jeg lurer litt på hva jeg gjør med livet mitt. På toppen av det hele sitter kjæresten og søker på jobber i Belgia (!) for øyeblikket, og det jo interessant. Jeg vil så gjerne være støttende og si Belgia, dit vil jeg - spesielt fordi han ble med meg til London - men jeg lurer jo litt på hva jeg eventuelt skal gjøre der. Jeg snakker ikke flamsk eller fransk. Jeg spesialiserer meg i skriving og forlagsbransjen. Noe skurrer. Men vi får se. Jeg kan jo prøve det for en periode i hvert fall. Nå innså jeg akkurat at vi ikke har ryddet bort julepynten. Ja, ja, det er ikke februar ennå. Slenger ved et bilde fra sist jeg våget meg utenfor leiligheten. 


 

Jeg har for øyeblikket ikke noen paraply. Har nok lagt den igjen på en kafé eller noe sånt. Godt jeg er vanntett.
 Ønsker dere alle en fortreffelig tirsdagskveld.

- Maja E. V. Olsen

2 kommentarer

Victoria Larsen

17.01.2017 kl.22:00

Jeg ønsker deg en fin tirsdagskveld :-)

Iselin Renée

17.01.2017 kl.22:59

Håper du får en fin kveld også :)

Skriv en ny kommentar

Maja E V Olsen

Maja E V Olsen

23, Moss

Tar en master i Creative Writing and Publishing ved City, University of London. Har også en bachelor i Creative Writing and Film. Drømmen er å bli utgitt, og jeg holder for øyeblikket på med to romaner kalt The Land of What if og The No Child Act. Skriver også noveller og filmmanus.

Kategorier

Arkiv

hits