På tide å komme i gang - eller?

Nok en dag brukt på retting av bok. I dag har jeg ikke en gang vært ute av huset, og jeg kjenner at muskler og ledd skriker etter bevegelse. Jeg pleide å være avhengig av trening. Om jeg ikke fikk til minst fire treningsøkter på en uke, følte jeg meg mislykket. Jeg var også til tider syklig opptatt av hva jeg spiste. Der er jeg vel ikke akkurat lenger. Etter å ha flyttet med kjæresten frister det mer å bruke kvelden i sofaen foran en film, enn å trosse regn og kulde for å komme meg på treningssenteret - der det forresten alltid er over hundre andre mennesker med samme idé. Jeg har gått opp over ti kilo siden min mest aktive periode og kjenner at det i grunnen er helt greit, men samtidig finnes det vel kanskje en mellomting. Jeg har ingen ambisjoner om å gå ned i vekt, men jeg orker heller ikke å sitte opp og ned slik det føles som om jeg har gjort det siste halvåret (ta den med en klype salt). Når det er sagt, kan jeg vel ikke si at jeg "ikke kunne brydd meg mindre", når jeg faktisk legger merke til at det er en endring. Noen ganger lurer jeg på hvor presset til å trene kommer fra - er det utenifra eller i meg selv? Hvorfor trener jeg? Hva ønsker jeg å få ut av det? Det er klart trening er sunt, i en viss mengde, men man er da ikke et dårlig menneske om man ikke gjør det. Jeg tror jeg - og mange med meg - rett og slett bare vil for mye hele tiden. Å være født i Vesten i vår tid, byr på en haug av muligheter man ikke nødvendigvis har hatt tidligere. Med muligheter følger også valg. Jeg vil gjøre det bra på universitet, jeg vil være en som trener, jeg vil spise sunt, jeg vil gi ut bok, jeg vil lære meg fire språk flytende (antallet skifter litt fra periode til periode), jeg vil bo i utlandet, jeg vil være mye sammen med de hjemme, jeg vil ha hund og hus og alt det der, jeg vil reise - jeg vil, jeg vil, jeg vil. Uansett hvordan man vrir og vender på det, har livet bare tjuefire timer i døgnet. Man kan ikke rekke alt! Man kan heller ikke være mer enn ett sted av gangen. Problemet mitt blir når disse ønskene endrer seg til noe jeg føler jeg bør gjøre, må gjøre. 



Nå ble dette et ganske annet innlegg enn jeg hadde planlagt. Det ble brått nok et "du-er-god-nok-som-du-er-innlegg", men det er du jo også. Ellers kan dette forsåvidt tolkes som et "jeg-vil-ikke-dra-på-trening-så-jeg-finner-på-en-unnskyld-innlegg", og de som tolker det dit hen har vel ikke helt feil de heller. For min del vil jeg si at trening for meg handler om følelsen og energien jeg sitter igjen med etterpå. Selvfølgelig er det ikke feil å føle man ser fresh ut, men det beste med trening for meg er at muskler og ledd ikke skriker like mye som det de gjør akkurat nå, etter en dag foran dataen. Men en sånn dag har jeg altså i dag: en sminkeløs, beveger meg kun fra senga til kjøkkenet, firkantede øyne dag. Men så har jeg jo rettet bok, og nå har jeg jammen også skrevet et blogginnlegg - ikke verst det heller. I morgen skal jeg komme meg på trening - eller..

- Maja E. V. Olsen

2 kommentarer

Victoria Larsen

16.01.2017 kl.20:06

Ønsker deg en fin mandag :-)

Maja E V Olsen

16.01.2017 kl.20:42

Victoria Larsen: Takk i lige måde :)

Skriv en ny kommentar

Maja E V Olsen

Maja E V Olsen

23, Moss

Tar en master i Creative Writing and Publishing ved City, University of London. Har også en bachelor i Creative Writing and Film. Drømmen er å bli utgitt, og jeg holder for øyeblikket på med to romaner kalt The Land of What if og The No Child Act. Skriver også noveller og filmmanus.

Kategorier

Arkiv

hits