Sol p utsiden og innsiden

Endelig begynner vret bli fint her i London ogs. Helt rlig, var jeg ganske s misunnelig da jeg s snapper fra Norge med bilder av btturer, grilling og strand mens jeg selv satt her i London i regnet. Men n har sola heldigvis tittet fram, og det gjr under med humret. N skal jeg bare nyte det noen dager, helt til 17. mai hvor jeg igjen kommer til sitte med en klump i halsen og se p My Stories. Neiiida (joda). Selvflgelig skulle jeg gjerne feiret i Norge, men jeg tror ikke det blir s verst her heller. Synes bare synd p typen som m jobbe - hehe. Jobb, hva er vel det? 




 

J


 

Bildene er fra Kyoto Garden og Mile End Park.

Ellers, er det noen spennende saker p G, men jeg vil ikke dele for mye akkurat n fordi jeg ikke vet hvordan det kommer til g. Kan vel meddele at jeg fikk en email i gr som gjorde at jeg ble s glad at jeg begynte grine. Det tror jeg aldri har skjedd fr. N sitter jeg og river negler og venter p hre mer. Sjekker emailen hver time. Kanskje mer. Og er allerede irritert p megselv for at jeg begynte hpe, for det verste jeg vet er bli skuffet. Jeg tror faktisk det er den tyngste flelsen jeg vet om, og hvis jeg leser en bok med skuffelse i, vrir jeg meg. Nesten dumt man ikke kan hoppe over et kapittel ved lukke ynene slik man kan p film... "Heldigvis" har jeg en oppgave som skal inn p mandag, s jeg har ikke tid til delegge neglene mine helt. Forhpentligvis blir neste oppdatering mindre kryptisk. 

Men bortsett fra vre litt (veldig) spent, er jeg i strlende humr for tiden. Det er sol overalt - bde p innsiden og utsiden. 

Hper dere fr en fin dag. 

- Maja

Prisutdeling og tidsmaskin

Jss, er det allerede mai da dere? Jeg er klar over at tiden liksom skal gr fortere og fortere jo eldre man blir, men dette halvret  har virkelig flydd s fort av grde at det fles som jeg har satt meg i en tidsmaskin og hoppet over noen mneder. Var det ikke akkurat januar? Snart er det vel 2018, men det kan jo ikke stemme, for i hodet mitt er vi fortsatt i 2016. 

Men ihvertfall: Prisen. 22. april 2017. The Dystopian Fiction Prize. Jeg hadde tenkt til skrive dette innlegget dagen etterp, men s var det jo den tidsmaskinen da. Som tidligere nevnt s vant jeg en pris og det er uten tvil det strste som har skjedd meg i min "skrivekarriere". Det er ogs frste gang jeg har ftt betalt for skrivingen min. Pappa kom helt til London for vre med, og han og Jordy var supre stttespillere. Jeg gledet meg helt utrolig masse, men s, rett fr vi skulle inn, s jeg plutselig snn ut: 


Litt som en frosk, med andre ord. Jeg ble brtt veldig klar over engelsken min (har litt komplekser for min merkelige aksent). Mtte jeg holde tale? Tenk om jeg sa noe dumt? Kanskje de kom til angre p at de ga meg prisen? Kanskje de hadde gitt den til feil person? Det viste seg selvflgelig ikke vre noen grunn til bekymring. Det var en riktig s hyggelig, uformell begivenhet, med ganske f mennesker. Faktisk var prisutdelingen samtidig som rsmtet til Orwell Society, s vi fikk innfring i litt av hvert. De fleste av dem var eldre menn som kunne alt om George Orwell, og som var glade i prate. Og s fikk jeg jo pris da. Av Richard Blair, snnen til George Orwell. Og ja, jeg ble bedt om si noen ord, men det gikk vel greit, tror jeg. Selv om jeg ikke har vget se videoen enn. 


  

 


Bildene er litt uklare fordi pappa tok dem med mobilen sin. Etterp s jeg slik ut: 


Se s fin pris! N bor han i stua vr, og jeg blir s lykkelig av se p ham. Kaller ham George, da. 


Etterp kom vi tilfeldig forbi en utekonsert og s spiste vi Thai-mat og koste oss i det fine vret, og snipp, snapp, snute, s var eventyret ute. Det fles godt endelig f litt oppmerksomhet for skrivingen min, og jeg prver ta med meg denne flelsen nr jeg str fast. For det er ofte. Spoiler alert: Skriving er vanskelig. Ofte har jeg lyst til gi opp. Ofte tenker jeg p studiegjelden jeg sitter med, og p hva det skal bli av meg. Ofte fler jeg meg som verdens drligste forfatter. Men s plutselig fr jeg en pris, en klapp p skuldera, og da er verden fantastisk igjen. For fy fader, s morsomt det er nr det gr bra. 

- Maja E. V. Olsen

Den gang jeg visste jeg skulle klare alt

I det siste har jeg tenkt mye p hvordan ting pleide vre - Hva jeg pleide drmme om, hvor lett alt virket, hvordan jeg tenkte at alt var mulig og livet var for evig, osv, osv. Kanskje er ikke det s rart, siden jeg akkurat har mistet verdens beste sassafa (farfar). Dden er s endelig, s brutal, og jeg savner ham. Jeg har veid mye opp og ned om jeg vil skrive et innlegg til ham her, men det fles liksom s rart - farfar leste jo ikke blogg. Dessuten er minnene jeg har med ham p en mte vre minner og hvis jeg deler dem her blir det nesten som vanne dem ut og gjre dem mindre ekte. Det gir helt sikkert ingen mening for andre enn meg, men ihvertfall: Jeg har som sagt tenkt en del i det siste. Og det er ett minne fra jeg var liten som har en tendens til dukke opp mer enn andre. Jeg vet ikke hvor gammel jeg var, men jeg husker jeg satt i baksetet i bilen og skravlet i et kjr. En venn av pappa satt i passasjersetet og jeg tror egentlig de to ville diskutere noen litt mer alvorlige voksen-greier, men det lot jeg dem ikke gjre. Jeg var s inspirert at det kilte i magen. Jeg gledet meg snn. 'Hva gleder du deg til da?' spurte pappa. Jeg husker ordene mine, som om jeg har hrt dem p film:

'Jeg gleder meg til bli voksen.'

Og jeg husker vennens respons, sliten, nesten sarkastisk. 'Det blir du snart nok. Nyt det vre barn, du. Det fr du aldri tilbake.'
Jeg tenkte 'srlig at jeg vil nyte det vre barn. Nr jeg er voksen kan jeg gjre alt, alt. Nr jeg er voksen skal jeg bli kjendis.'

Nr jeg ser tilbake n, er det nettopp den flelsen jeg savner. Jeg savner vre helt overbevist over at jeg kom til klare alt jeg ville. Jeg gledet meg til reise verden rundt, til gi ut bok, til bli skuespiller og regissr og sanger og kanskje ballettdanser, til eie grd og gifte meg med drmmeprinsen og ha fem barn og masse grdsdyr. Jeg skulle bo overalt i verden, men jeg skulle ogs se familien min masse. Faktisk skulle jeg bygge et hus med ssteren min og bestevennen min og vi skulle ha noen rom som hrte til alle og noen rom der jeg kunne vre alene med mannen min, for det ville vi sikkert da vi ble voksne. Alt dette skulle skje i den udefinerte og litt mystiske perioden jeg kalte 'framtiden'. Jeg trengte ikke stresse med det for det kom til skje da jeg ble stor. Og det gledet jeg meg til. 

N er jeg snart ferdig med masteren min. Det er s mange valg som m tas. P mange mter er jeg fremdeles den lille jenta med de store drmmene, men et lite snev av rasjonalitet har sneket seg inn. Jeg vet jeg m betale regninger - og snart mengder av studieln. Jeg vet at om jeg bor i utlandet, gr det utover tiden jeg fr med de jeg er glad i. Jeg vet at om jeg vil ha mange dyr, kan jeg ikke reise hele tiden. P mange mter kjenner jeg at livet aldri har vrt mer spennende. Det er n jeg m satse alt, n alt kan skje - briste eller bre, men jeg savner den tryggheten jeg flte som barn. Og den lykken av kunne glede seg til alt dette store som kom til skje. Hvis jeg selv blir foreldrer kommer jeg til si det samme som pappas venn sa til meg: 

'Voksen blir du snart nok. Nyt det vre barn, du. Det fr du aldri tilbake.'



- Maja E. V. Olsen

Vi m snakke om terror

Terror i London. Avisoppslag skriker ut om hvor blodig og grusomt det er. P Facebook kan man markere seg som trygg. Man kan sprre om andre er trygge. Noen endrer filter p profilbildet; andre oppdaterer statusen sin. Og her sitter jeg, i en by med nesten ti millioner mennesker, en by jeg flyttet til p grunn av et fantastisk mangfold, og lurer p hva i all verden det er som skjer. Jeg skal ikke si at dette ikke er trist eller at det ikke fortjener mediaoppslag - fire mennesker er dde og det er selvflgelig fryktelig. Mange andre er skadde, og enda flere berrte. Det er et sjokk! Som alltid nr slike hendelser skjer, kjenner jeg p en frykt, en tanke om at 'tenk om det var meg'. Tenk om det var noen jeg er glad i som befant seg der akkurat da. Og en liten stemme hvisker i ret mitt at jeg visste det, jeg visste dette kom til skje - det er London, det var uungelig. Jeg hadde samme reaksjon etter Brussel. Kjresten og jeg hadde nesten ventet p det. Det ble som en grusomt vond bekreftelse p at verden er farlig og ond og meningsls. Og det er den. Det er mye farlig og ondt og meningslst som skjer i verden hver eneste dag, men verden er da ogs s mye mer enn det.

Jeg mener ikke at vi skal feie terrorangrep under et teppe og late som de ikke finner sted. Jeg skulle nske det ikke skjedde (det skulle ikke skjedd), men det gjr det. Derimot har jeg blitt s smertelig klar over at det er noen som sitter og tjener p denne oppmerksomheten. Det er noen som bruker tap av menneskeliv til fremme sin politiske agenda, til splitte oss. Politikere skriker ut om stenge grenser. Facebook-kommentatorer hevder de har visst det hele tiden. Og media, media slikker seg grdig rundt munn. Ikke nok med at dette er frsteside stoff. Dette er stoff de kan lage ti sider om minst. Her skal det dras og vinkles og intervjues, fordi terror selger. Terror sprer seg som ild i trt gress. Frykt selger.


 

Jeg sier ikke at vi ikke skal ha medflelse med ofrene eller at vi ikke skal st sammen mot terror - selvflgelig skal vi det. Snarere nsker jeg mer oppmerksomhet rundt nettopp sistnevnte: Sammen mot terror. For hvem er disse "vi" som skal st sammen, og hvem str vi sammen mot? Dette burde vrt sre enkelt. Her i London snakker vi mye om at ingen skal f delegge denne byen og dette demokratiet - sammen str vi sterke. Men s ser jeg kommentarfelt og s hrer jeg taler fra snne som Trump, og jeg vet at disse menneskene ikke representerer alle i den vestlige verden, men likevel er det tungt. Hvorfor bruker enkelte folk 'muslimer' og 'terrorister' nrmest som synonymer? Jeg blir s sint og s lei meg. Hvis alle muslimer er terrorister, hvordan har det seg da at muslimske land som Pakistan og Irak ogs blir utsatt for terrorisme? Nr skal vi begynne se at terror er en hat-handling? Noen terrorister bruker kanskje religion som en unnskyldning. Kanskje er det noen bak dem som bruker religion til overtale dem. Det er sant at religion (og alt annet som krever tro og overbevisning) kan brukes til mye skummelt, og det er lov til diskutere det. Det er fremdeles kristne land i verden der tradisjoner som omskjring av kvinner blir ivaretatt... Men det at noen idioter bruker en religion som unnskyldning til gjre noe grusomt, betyr ikke at alle tilhengere av den religionen er enige i den handlingen. Islam er ikke en hatefull religion. Terror er hatefullt. Om noen terrorister er muslimer betyr ikke det at muslimer er terrorister. Vi m ikke glemme at mange terrorhandlinger i moderne tid ikke har vrt forrsaket av muslimer i det hele tatt, men av for eksempel hyreekstremister... Faktisk er ordet 'ekstrem' en god beskrivelse av terrorisme, for det er nettopp det det er - EKSTREMT. Og s kan vi gjerne diskutere hvorvidt religion br ha en s sentral plass i et moderne samfunn - det er greit - men slutt generalisere, slutt med denne fremmedfiendtligheten. 

Jeg kan skjnne at mange er redde, men nettopp derfor blir jeg ogs litt irritert p media. Dette er en stor by. Hvis man gr inn p "Murder map" kan man f en skremmende oversikt over hvor ofte det skjer ting her. Hvorfor skal media sensasjonalisere dette s fryktelig? Det har da vrt flere mord i London i r allerede uten at VG har gjort det til frstesiden sin. Noe av det mest skremmende med terror er vel at det skjer s plutselig og at ofrene er helt tilfeldige. Selvflgelig er det skremmende. Og selvflgelig er det ufattelig trist for de som ikke fr dem de er glad i hjem. Jeg er trist p de berrtes vegne og jeg kjenner at det knyter seg i magen nr jeg er i sentrum. Men media, ikke gjr redselen vr enda verre enn den er. Vr s snill, ikke spill p menneskers frykt for selge aviser. 

Vi kan ikke la slike hendelser sette oss opp imot hverandre. For dt London jeg flyttet til har et fantastisk mangfold. Det er en helt nydelig by med s mye by p, og tenk s trist om det skulle blitt delagt. Jeg vil derfor ende med skrive slagordet som gr London rundt i dag: 

"We are not afraid." 

#terror #London #Ikkeredde #media

 

Jeg er i avisa i dag

N skal jeg snart slutte snakke om denne prisen jeg vant, for jeg fler vel selv at det kanskje har blitt litt hauset opp til virke mye strre enn det er. Kanskje er det nordmannen i meg som skriker 'jantelooov'. Men, i dag str det om meg i Moss Avis, s om du er interessert, sjekk ut artikkelen her.

Dessverre m du vre abonnement for lese den, s med mindre du er fra Moss - eller har en unormalt stor interesse for Moss - fr du ta til takke med overskriften.

nsker dere alle en flott dag.

- Maja E. V. Olsen

Ulike sokker og avisintervju

Heisann godtfolk,

Jeg er fortsatt syk og har derfor ikke kommet meg inn til skolen i dag, men jeg har ftt til jobbe litt likevel. Jordy (kjreste) hjelper meg med designe bilder til prototypen for hjemmesiden min og m si det er kult se boka mi vkne til livet!

Ellers har jeg blitt intervjuet av Moss Avis p grunn av prisen jeg vant. Det er jo selvflgelig litt moro. Blir spennende se hvordan det blir.

Kjenner det er litt vanskelig formulere meg i dag. Det fles som om hjernen min er full av bomull. Men det er n ting jeg vil nevne: I dag er den internasjonale Down Syndrome dagen, og det syns jeg det er viktig markere. Jeg har derfor tatt p meg to forskjellig sokker i den anledningen:

Ingen av oss er helt like, men det betyr ikke at vi ikke er like bra. I dag syns jeg vi skal feire forskjellene vre. Og husk p at de som har Down Syndrome ikke ER Down Syndrom. De er individer, akkurat som alle andre mennesker. Og hurra for det. Flg #lotsofsocks for mer informasjon om denne dagen.

N skal jeg legge meg nedp litt igjen, og satse p at formen brtt blir bedre. Ha en strlende dag, alle sammen.

- Maja E. V. Olsen

Dere er vel fine

Frst m jeg jo bare si: tusen takk for hyggelige kommentarer p forrige innlegg. Jeg klarer fortsatt ikke helt forst det, men moro, det er det virkelig!

N er jeg tilbake i London. Det er bare to uker med undervisning igjen, og ting begynner tilspisse seg. Som tidligere nevnt har det vrt en ganske spesiell helg, og for toppe det hele har jeg (som store deler av familien) blitt skikkelig sjuk. Akkurat n er jeg i et snt "alt gjr vondt, stakkars meg"-humr, og kan vel meddele at jeg har en veldig tlmodig kjreste som egentlig er for tlmodig for sitt eget beste. Men nok om det.

N er jeg p vei til HarperCollins for nest siste time i International Publishing Case Studies (s dette innlegget er skrevet p mobil). Kan ikke tro hvor fort dette ret har gtt! Montro hva framtiden vil bringe. Akkurat n ser det ut som vi enten blir i London et par r til eller flytter til Amsterdam, s det blir nok spennende uansett.

nsker dere en fin start p uka.

- Maja E V Olsen

Jeg vant!

Herlighet, dette hadde jeg aldri trodd, og jeg kjenner at jeg er helt satt ut. Jeg er dette rets vinner av The Orwell Society's Dystopian Fiction Prize!! Hvordan skjedde det? Snnen til George Orwell (forfatter av '1984' og 'Animal Farm') skal tildele meg prisen. Den ser i flge hjemmesiden deres snn ut: 

Novellen jeg sendte inn er basert p samme univers og har samme navn som bokprosjektet mitt 'The No Child Policy'. For en som drmmer om bli utgitt, skal jeg ikke legge skjul p at dette er stort. Jeg har lyst til lpe rundt og klemme alle dommerne og si 'Dere er best. Takk for at dere er s bra'. For dere som lurer p hva 'Dystopia' er, er det det motsatte av 'Utopia'. Med andre ord er det en sjanger der man ser for seg at verden eller samfunnet har utviklet seg i en lite heldig retning. Noen av mine favorittdystopiaer er 'The Handmaid's Tale' av Margaret Atwood, 'Maggot Moon' av Sally Gardner og selvflgelig '1984' av George Orwell. Herreminhatt, dere! P hjemmesiden deres str dette: 

"Maja Emilie Veflen Olsen, a student on the Creative Writing and Publishing MA at City University, London, has won this year's Dystopian Fiction Prize, organised by The Orwell Society. Her story, 'The No Child Policy', was commended by the judges for being a highly accomplished piece of writing which slowly builds to a horrific and unexpected ending. It remains a disturbing presence in the mind long after it has been read.

The judges in the competition - open to all BA and MA students in Britain - were Richard Blair, son of George Orwell and Patron of the Orwell Society (OS), Dr Luke Seaber, of University College London, Dr Julie Wheelwright, of City, University of London, and Professor Richard Lance Keeble, OS Chair.

The prize of 500 comes with a trophy which is a bust of Orwell. They will be handed over by Richard Blair at the Society's AGM in London on 22 April."

Resten av artikkelen finner dere her.



Men nok selvpromotering for n. Andre spennende ting som har skjedd denne uka er:

 

London Book Fair:



Dette er et av verdens to strste bokarrangementer, og jeg vil anbefale det p det sterkeste. Ogs veldig kult se at skandinavisk litteratur gjr det s bra i England, til og med utenfor krimsjangeren. 






Mtte jo ta bilde av at Maja Lunde er representert i London - og med en s stor plakat ogs. Veldig kult. Beklager drlig bilde.

City Psych Journal



Jeg har rettet noen artikler i denne journalen, og det var derfor morsomt f den p trykk. Det er forresten ikke min negl som er avbildet. Jeg er rett og slett ikke i stand til ha s fin neglelakk. 

Ferdig med presentasjon og fikk gratis bok



Hva er bedre enn endelig vre ferdig med en presentasjonen du har gruet deg til? Jo, nr lreren din sier at du kan ta meg deg boka du presenterte om hjem. Sikkert lurt av henne ogs siden jeg n promoterer den helt gratis, men m si det er en veldig kul bok. 


Og der har vi min negl, gitt.. 


M nevnes: Ellers fles det feil ikke legge til at selv om jeg er veldig lykkelig over denne prisen, er vel ikke 'lykkelig' akkurat den dominerende flelsen i meg akkurat n. Jeg er tilbake i Norge, med familien, og kjenner p hvor srebart livet er og hvor vondt det er at man ikke kan f beholde alle man er glad i for alltid. Aller mest er jeg selvflgelig veldig lei meg. Dette er ikke noe jeg nsker g dypere inn p n, p en offentlig blogg, men jeg syntes det var viktig nevne det. Alt er ikke som det noen ganger virker p sosiale medier. 

 

Men selvflgelig mtte jeg fortelle dere at jeg vant. Jeg vant! Og det er s sykt, for jeg har aldri fr vunnet noe som helst for skrivingen min, og n skal jeg plutselig motta en pris fra snnen til George Orwell, og det kjenner jeg at fles helt, helt fantastisk. 

Jeg nsker dere en strlende helg. 

- Maja E. V. Olsen
 

Vr i Paris

Noe av det mest fantatiske med  bo i London er at vi kan ta toget til bde Brussel og Paris p et par timer (ved hjelp av en tunnel under vann). Dette utnyttet vi oss av i helgen og dro til Paris for mte noen belgiske venner. Det var et srt etterlengtet avbrekk, med god mat, godt selskap og ikke minst nydelig vr.


 













Digg - rett og slett. For en fantastisk by. N m jeg skynde meg til skolen. Vi har en presentasjon om "HarperCollins' movie tie-ins for Fantastic Beasts". Kjenner det skal bli deilig bli ferdig n. Jeg har ambisjoner om bli en bedre blogger - omtrent p lik linje som at jeg har ambisjoner om skrive bok daglig, komme framp p skolearbeidet igjen, spare penger, vre sosial, trene mer og spise sunt - men man kan ikke alltid f til alt. 

Ha en nydelig start p uka, alle sammen. 

- Maja Olsen

Utsikten fra HarperCollins, London

I gr hadde vi undervisning p HarperCollins igjen, og denne gangen klarte jeg ikke dy meg - fikk knipset et bilde. Barnslige meg, ville ikke at noen skulle se det og synes jeg var uproff, s jeg tok det veldig fort og det ble bare ett bilde, men check it out: 


 

Er det ikke fantastisk? Rett og slett et utrolig kult sted ha undervisning. Hadde ikke hatt noe imot jobbe her en dag, for si det snn. Men m vel innrmme at jeg for tiden fler meg litt ferdig med London. Tror hovedgrunnen er at jeg tar undergrunnen til skolen hver dag n - noe jeg aldri gjorde tidligere. City, University of London ligger ganske midt i sentrum, noe som gjr at jeg m ta Northern Line.... Alts, si at jeg fler meg som en sardin er nesten underdrive. Ofte m jeg vente p fire tog fr jeg i det hele tatt fr presset meg p, og da str vi s tett at vi ikke trenger holde oss i noe for det er ikke mulig falle uansett. Det er s varmt og klamt og luften er tung og - Jeg er ikke spesielt klaustrofobisk, men nr jeg str i gruppeklem med hundrevis av mennesker i en vogn under bakken, hender det jeg tenker p hvordan det m vre bli begravd levende. Ellers m jeg si at det er fascinerende hvordan mennesker fort ligner roboter nr de flger rutiner.  flge med p disse pendlerne - meg selv innkludert - er ganske komisk. Her i London holder alle seg p venstre side i trappene, men om du er i rulletrappen, str du p hyre og gr p venstre. Alle flger dette. De haster av grde, nrmest i takt, som om de skulle vrt produkter p et rullebnd, og om noen turister - gud forby - skulle bryte denne rekka, sukker vi alle hyt for forsikre oss om at de forstr hvor hplse de er, og s skynder vi oss videre. London er p mange mter som en Sci-Fi-verden der selv menneskene begynner ligne roboter. Betyr det at alt gr p skinner og at de har kommet s mye lenger enn hjemme? Ikke ndvendigvis, selv om det selvflgelig er kult at de har busser som gr til alle dgnets tider. N bor jo vi rett ved Canary Wharf, og hvis det er ett sted i London som virkelig minner om Sci-Fi er det vel Canary Wharf, men mer om det senere. 

N skal jeg skrive litt bok, tenkte jeg. Stod opp tidlig i dag og har allerede rettet tre utdrag fra venners arbeid, som tilsammen kom p 7500 ord, s n skal jeg spise litt, skrive litt, ta den fantastiske undergrunnen inn til skolen (men drar litt senere for unng rush hour), mte workshopgruppa mi i tre timer, og jobbe med publishing. Hper ogs f trent og skypet med sstera uttover dagen. Det er nok en slitsom ting med bo utenlands - at jeg bare snakker med familie og venner over skype og Facebook.. Meen, nok klaging - mer jobbing. Ha en fantastisk dag, alle sammen. 

- Maja E. V. Olsen

Hva syns du om Fantastic Beasts?

Ny uke, nye muligheter. Jeg kan ikke tro at det snart er mars allerede! Herlighet, blir helt svimmel, jeg. I dagens fag, International Publishing Case Studies, har vi ftt i oppgave fordype oss i HarperCollins kampanje rundt Fantastic Beasts. Jeg har derfor vrt s heldig f med meg "Inside the Magic: The Making of Fantastic Beasts and Where to Find Them" hjem, og sitter n og blar i den. For prosjektet mitt er jeg veldig interessert i hre om noen av dere norske lesere har kjpt noen av bkene rundt filmen. I s fall, hva syns du om dem? Er det noe du syns er spesielt bra eller noe du savner? Vi m legge fram forslag for HarperCollins personlig, s om du har en god id, kan det jo vre de blir inspirerte av den. 




 

Ellers m jeg bare si at jeg ikke kan forst hvor helgen ble av. Jeg har jo ikke sovet nok. Hadde tenkt meg p trening i dag tidlig, men det skjedde ikke. Hadde ogs tenkt til gjre mye skole, men fler jeg leser uten ta inn noe som helst. Hrte p en gammel podcast med Makeup-Malin i stad, der hun snakket om det vre konstant sliten fordi man aldri fr tid til ta seg inn, og da tenkte jeg 'fy sren, det er meg'. I dette meg-meg-meg stebersamfunnet er det ikke rart mange blir utbrent. Meeen, i august er jeg ferdig med masteren. Dette skal jeg klare. 
 

nsker dere alle en fantastisk start p uka!

- Maja E. V. Olsen

 

Frykten for ikke ha noe jobbe for

Nok en gang har det gtt en uke siden forrige innlegg. Jeg m bare beklage, men ogs understreke at det ikke blir siste gang det skjer. Jeg har s psycho mye gjre p skolen for tiden. Men nok om det. 

En god skrivevenninne av meg har lest 'The Land of What If', og hun sa vel noe s hyggelig som "Jeg syns du bare br sende den inn, jeg". Da fikk jeg lyst til  kysse henne, men det gjorde jeg ikke, for hun har kjreste og jeg har kjreste og det hadde blitt litt feil. Haha, bare tuller. Men hyggelige tilbakemeldinger blir man jo alltid glad av. Likevel har jeg hatt en veldig rar flelse inni meg hele uka. Helt siden forrige mandag, da veilederen min var s utrolig snill og kul, har jeg flt meg rar og kvalm, som om noe skal skje, noe som endrer alt. Mulig det er snn foreldre fler det nr barna snart skal flytte ut. Det er helt sprtt, men jo mer fornyd jeg blir med det jeg skriver - jo reddere blir jeg. Frst trodde jeg det var frykten for avslag som holdt meg tilbake. Det er klart det er tft ha jobbet med noe i revis, veid ord for ord, nrmest kranglet med karakterene, og s f et standard brev der de bare har kopiert og limt inn navnet ditt. Kjre Maja Olsen, Takk for at vi fikk lese manuskriptet ditt. Dessverre..... Selvflgelig er det dritt. Det er s dritt at man bare har lyst til kaste dataen i veggen og aldri skrive et ord til i sitt liv. Men greia er: Jeg er vant med avslag. Jeg fikk syv avslag p bkene mine fr jeg i det hele tatt hadde rukket begynne p bacheloren min. Det er ikke dt som plager meg n.

 

Nei, jeg vet det hres helt absurd ut, men jeg tror faktisk jeg er mer redd for ikke f avslag. Tenk om noen faktisk vil gi ut boka mi? Hva gjr jeg da? Hvordan vet jeg hvilken agent som er riktig? Velger jeg feil, kan det ha gedigne konsekvenser for karrieren min. Og hva med kontrakten? Det er s utrolig mye vre obs p med en kontrakt. Og tenk at ved signere en kontrakt, gir jeg bort babyen min. Plutselig er det noen andre som skal st for markedsfringen og salgene. Det er ikke en gang sikkert jeg fr oversette den til norsk selv, om jeg skulle vre s heldig at den blir solgt til Norge. Tenk se boka si oversatt til morsmlet av en annen person... Og hvordan kommer boka til bli mottatt? Kommer den i det hele tatt til selge? Men alle disse bekymringene er som storm i vannglass. Selvflgelig er det skummelt ikke vite, men det er jo spennende ogs.

Nei, jeg tror dt som virkelig skremmer meg, som fr meg til ligge og vri meg p kveldene, er tanken p plutselig vre en publisert forfatter. For hva skjer s? Jeg har drmt om gi ut bok i tjue r (overdriver ikke. Jeg har villet bli forfatter siden jeg var rundt fire). Jeg pleide dra hjem fra skolen da jeg var tte, fordi jeg mtte skrive teatermanus - en spkelsesmusikal som til slutt endte p 70 datasider og heter "Endelig fri". Jeg har skrevet fire romaner - tre som aldri kommer til bli utgitt fordi de kun har nostaligisk verdi for meg n. Jeg har studert skriving p universitetet i snart fire r. Jeg kan ikke huske en eneste dag i mine snart tjuefire r, der jeg ikke har dagdrmt om den dagen jeg blir utgitt. Hvordan kan noe leve opp til de forventningene? Tenk om det blir helt annerledes enn forventet? Og hva skal jeg gjre om jeg faktisk fr til det jeg har jobbet for hele livet? Selvflgelig kan jeg skrive en ny bok, men det blir ikke den frste - det vil aldri mer vre den frste. Jeg m lage meg en ny drm, f noe nytt streve for. Og det klarer jeg sikkert, men jeg kjenner at tanken gjr meg litt svimmel. 

Misforst meg rett: Det er ingenting jeg heller vil enn gi ut bok. Jeg er bare s sinnsykt redd for hvordan det blir. Men s er jeg selvflgelig ogs sinnsykt redd for at det aldri skjer - det er jeg vel hakket reddere for. 

N skal jeg forsvinne inn i The Sims en liten stund. Forresten, om noen er interessert i lese utdrag fra noen av mine tidligere romaner (de som aldri kommer til bli utgitt), er det bare skrike ut. Jeg fantaserer litt om "self-publish" en kopi av hver for ha dem hjemme p hylla. 

- Maja E. V. Olsen

Fantastisk veileder og utdrag fra 'The No Child Policy'

N har jeg akkurat hatt et mte med veilederen min og er brtt full av ny energi og skriveglede. Hun er ikke bare en fantastisk forfatter, men tydeligvis ogs en veldig god leser. Hun s mye i teksten min som jeg ikke en gang var klar over at var der, og alt hun sa var til hjelp, og n kjenner jeg at det blir skikkelig gy sette seg ned og skrive. Hun syntes ikke ideen min var teit - faktisk digget hun den. Hun kom med nye forslag og noen obs-obs-elementer tenke p, og jeg kjenner at alle puslespillbrikkene begynner falle p plass n etter n. Fy sren, s fantastisk det er med gode rdgivere! Blant annet har jeg n en ny tittel til boka mi: "The No Child Policy" (litt som Kinas The One Child Policy). Shit, n er jeg gira. Vil helst bare sette meg ned og skrive, men jeg har omkring 14000 ord rette fr i morgen (av andres arbeid, ikke mitt) + at jeg har lest boka til en veldig talentfull skrivevenninne og gjerne vil f skrevet ned noen tilbakemeldinger til henne, s bokskriving m dessverre vente litt. Men herlighet, for en god start p uka! Legger ved et bittelite utdrag fra den nye boka mi, s dere kan f en anelse av universet (selv om dette er p et veldig tidlig stadie): 

"By the time I left work, it was dark. Stars and snow glittered, illuminating the mountains around the city, the ground beneath my feet. It almost looked pretty. Approaching the Wine Monopoly, I noticed yet another homeless man. He was wearing a rain poncho and gloves with holes for fingertips. A rain poncho? What good would that do him? I'd be annoyed at the sight if it wasn't so sad. His fingertips were blue, white and red, like an old flag. If I were to touch them, they'd break off like twigs. The snow croaked beneath my feet. The man stared straight ahead, unblinking, a glassy film over his eyes. Did he not notice me approaching? His lips were drained of blood, and a white layer covered his skin, frost clinging to his eyebrows and the hairs on his face. The paper cup in front of him was full of snow, but I couldn't spot anything else in there. Of course not. He would die, and in the morning he would have been moved, and no one would ask where he went or even remember he was there in the first place." 

 

Kl 16 (17 i norsk tid) er det 'International Publishing Case Studies' som str p planen. Denne gangen skal vi ikke til HarperCollins, men jeg tror det blir en kul time likevel. Vi skal studere Fantastic Beasts og Tolkien-universene og se p hvordan forlag og filmbransjen jobber sammen for promotere produkter. Gruppa mi skal gjre en case study av Fantastic Beats, s det blir nok interessant. Ellers tror jeg, jeg har kommet fram til hva jeg vil fordype meg i for den individuelle case studien min. Jeg vil fokusere p skandinavisk krim og hvorfor det selger s godt internasjonalt. Gleder meg allerede til f klarsignal av lreren min, s jeg kan begynne og lete etter folk intervjue. Bare 3% av alle bker p det engelsksprklige markedet er oversatt (inkludert klassikere), s det sier vel sitt om hvor unik denne suksessen faktisk er. 

N m jeg kaste meg over rettingen. Har tre timer p meg - hurra. nsker derer alle en strlende start p uka. 

- Maja E. V. Olsen

Treningspress og The Sims


 

Treningen i gr.. Hvilken trening? Jeg vet jeg sa jeg skulle p treningssenteret, men s oppdaget jeg "nye" spill p The Sims 4 og s lastet jeg dem ned og s brtt hadde jeg spilt til klokka ett p natta. Oobs. S i dag prver jeg igjen. N hres jeg vel ut som en fryktelig lat person. Jeg er ikke s ille alts, men jeg kjenner at studietilvrelsen begynner ta p fordi det ikke er noen naturlige pauser. Det er ikke snn at jeg kommer hjem fra forelesning og har helt fri. Det er alltid noe som skal leses, skrives, researches, og jeg kjenner at kombinere kreativ skriving med statistikk og salgsoversikter til tider er skikkelig demotiverende. Nr det kommer til trening, pleide jeg dessverre vre s avhengig at jeg ikke klarte vre glad om jeg ikke hadde trent den dagen. Jeg var like ille nr det gjaldt mat. Jeg husker jeg klikket p bestevenninnen min fordi hun foreslo at vi kunne spise frukt - det var jo sunt - og jeg nrmest skrek at 'nei, frukt inneholder sukker'. S p den mten er det vel bra at jeg klarer st over en dag eller to n. Men en dag eller to.. Det er vel ikke akkurat det det er snakk om lenger. Jeg husker det var helt umulig for meg sette meg inn i at folk ikke hadde tid til trene eller at de syntes det var styr. Man har alltid tid til trene, tenkte jeg. Og det var vel p sett og vis sant. Alt handler om prioritering, og i r har jeg oppdaget at trening ikke lenger er verst p lista. Det er ikke en gang p topp ti. I det minste, kan jeg n sette meg inn i begge sider: de som ikke klarer seg uten trening og de som synes trening er styr. Men n kjenner jeg faktisk at det skal bli godt lpe litt, s jeg fr komme meg ut av huset. 

Ha en fortreffelig lrdag, alle sammen!

- Maja E. V. Olsen

Hyggelige yeblikk fra de siste to ukene

Det har vrt litt stille p bloggen den siste tiden. Jeg har hatt to hyggelige og sosiale uker med reising og morsomme opplevelser, og det har vrt helt fantastisk koble av litt. Likevel kjenner jeg ogs at alle disse opplevelsene har dratt fokuset litt bort fra skole. Jeg er derfor noks langt bakp akkurat n. Et semester p denne masteren er kun ti uker, noe som gjr at det er mye som skal leses og lres p kort tid. Det er ikke for ingenting at det kalles en "intense master"... Det verste er at jo lenger bakp jeg faller, jo mindre motivert blir jeg. N har jeg en helg uten noen andre planer enn jobbing og trening foran meg, s forhpentligvis fr jeg gjort en del disse dagene, men jeg kjenner at gah, eh, blh, hodet mitt koker over. Istedenfor skrive et negativt innlegg om hvor mye stress jeg har i kroppen min n (som fra 1-10, kanskje er en sterk 7), tenker jeg heller fokusere p alt det hyggelige som har skjedd. Her kommer en oversikt:

1. Krissi var her



Min kjre Krissi. Det var s utrolig hyggelig f en helg sammen igjen. Hun har vrt i London mange ganger allerede, s vi holdt oss unna typiske turiststeder, og fikk heller mye tid til lange samtaler, god mat og drikke og selvflgelig en tur p Primark. Vi mimret ogs tilbake til halvret vrt som backpackere, og mtte derfor innom en vietnamesisk restaurant. Helt fantastisk, var det. Skulle nske jeg ikke bodde s langt unna, og at vi kunne gjre dette hele tiden. 


Pho <3

 

2. Brunch med nydelige film-jenter

Kanskje fordi jeg har flyttet til andre siden av byen, eller kanskje fordi vi alle har mye gjre p skolen, men jeg har ikke vrt s mye sammen vennene mine fra Roehampton (bachelor) dette ret. Derfor var det desto hyggeligere  spise brunch med Vaz og Laura forrige sndag. Vi har ikke pleid mtes mer enn en gang i halvret omtrent, men det er alltid like hyggelig. Frste gang vi mttes var p filmfestival i Berlin i 2014, der vi delte rom. Siden det har Vaz og jeg ogs vrt p festival i Portugal sammen. Alle er vi over gjennomsnittlig interesserte i film, og det er alltid moro finne noen felles-nerder.
Maten var ogs helt nydelig, selv om jeg ikke klarer komme p navnet p stedet vi var p snn i farta. 

 

3. Bodtur





Som tidligere nevnt, var Bod helt perfekt. Det var s godt se Andrea og Oda igjen, s koselig med taco og grilling og Singstar og oss-tid. Og herlighet, for en by! Kjenner jeg blir nostalgisk av bare tenke p det. 

 

4. Det var minusgrader i Bod! 



Som jeg har savnet ordentlig kulde og frisk luft! Folk her tror jeg er gal fordi de hutrer og fryser, mens jeg klager over at det ikke er ordentlige vintre her - men det er ikke det. Den friske, kalde luften i Bod ga meg s mye ny energi, og beviste nok en gang at jeg er en skikkelig nordmann. Det er p tide at jeg slutter surre rundt her i storbyen, og kommer meg hjem (neida, joda, neida..)

5. Kom hjem til sushi og kjreste 



Fine mannen min! Jeg kom hjem etter en lang dag med reising og oppdaget at han hadde bestilt sushi til oss. Grunnen til at det ikke er noen bilder av ham her inne, er forresten fordi han ikke er s glad i bli avbildet p nett. Han finnes, alts - lover. 
 

6. Fikk besk fra Belgia



Fra mandag til onsdag hadde vi besk av et belgisk vennepar. Kjresten var guide mens jeg var p skolen, og ellers har vi spist mye god mat, vrt p Skygarden (se bildet) og vrt p Aladdin the musical. For en musikal! Det var tydelig at det var lagt mye penger i den, for scenen, lyssettingen, kostymene og koreografien var rett og slett enestende. Jeg har et par kommentarer p noen av sangprestasjonene og mistenker at Jasmine kanskje hadde sr hals, men alt i alt vil jeg si det er en av de beste musikalene jeg har sett. (Og etter ha telt, tror jeg jeg kom fram til at jeg har sett femten forskjellige oppsettninger her.)


7. Undervisning p HarperCollins

Dette er kanskje kun for srinteresserte, men for en publishingelev er det skikkelig kult. De to siste mandagene har vi hatt undervisning i The News Building, der bl.a. HarperCollins, The Times, m.m. har kontorer. Vi fikk sitte i et av de rommene der klientene vanligvis er, med utsikt over Themsen og med fri tilgang til kaffe og te. For de som ikke vet hva HarperCollins er, er det det nest strste engelsksprklige forlaget i verden (etter Penguin). Det er blant annet de som er ansvarlige for Agatha Christie, Tolkien og i USA publiserer de ogs Harry Potter (i England er det Bloomsbury som har rettighetene til det). For meg er det rett og slett helt sykt f ha undervisning der. Men jeg m ogs innrmme at nettopp det faget er det mest krevende vi har, fordi lreren vr (som ogs jobber for HarperCollins) forventer s mye av oss. N er jeg fullt klar over at det nok blir desto mer gjre nr jeg fr meg en ordentlig jobb, men m likevel innrmme at overgangen fra vre en forfatterelev som legger opp dagene selv til plutselig skulle forholde meg til businessmodeller og tilnrminngene til forleggere i verdens klasse, er tff. 
(jeg ville s gjerne ta bilde av utsikten, men flte meg s uproff. kanskje en annen dag)


8. Pakke i posten

I dag fikk jeg hyggelig pakke i posten av pappa og kjresten. Superkoselig overraskelse (selv om jeg hadde en liten mistanke siden ssteren min allerede hadde sendt meg bilde av sin). Det var akkurat det jeg trengte n. Jeg som nettopp gikkt tom for Pucca-te ogs. S n skal jeg ha noen produktive studentdager med "relax"-te og sjokolade - og trening som avkobling, for det trenger jeg virkelig n. 

Det har vrt noen deilige uker. Jeg kan vel ikke nekte for at kvalitetstiden med de jeg er glad i, og i tillegg frisk norsk luft p toppen av det hele, har gjort noe med meg. Jeg elsker London, og jeg trives godt med studiet mitt, men jeg kjenner jeg har skikkelig hjemlengsel for tiden. Det er s lenge siden jeg bodde fast i Norge. Nr skal jeg vende snuta hjemover? Kjresten har skt p jobber i Amsterdam og Antwerpen, og det er spennende dt, men da kjenner jeg p en redsel for aldri skulle bo i Norge igjen. For jeg m jo det, m jeg ikke? Det er noe spesielt med naturen, maten, atmosfren og selvflgelig venner og familie, og akkurat n savner jeg det veldig. Men livet i London er ikke s verst det heller. N skal jeg ta meg en tur p treningssenteret. 

nsker dere alle en strlende dag.

- Maja E. V. Olsen

Turister i London

N har vi besk av et belgisk vennepar, og det har vrt noen hyggelige dager. I dag var vi p Skygarden (en hage og kaf i 35. etasje av en bygning) og deretter p musikalen Aladdin. En av disse dagene kan jeg lage en liste over musikaler jeg anbefaler for det har blitt en god del de siste rene. N skal jeg vre sosial.

nsker dere en fin kveld.

- Maja E. V. Olsen

Bod

N sitter jeg p flyplassen etter noen fantastiske dager i Bod. Det er straks boarding, s skriver mer senere, men bare se p dette stedet! Kan vel trygt si at jeg forelsket meg helt i byen. Vi fikk bde se Saltstraumen -verdens sterkeste strm - og nordlyset. Vret var helt nydelig. Og selvflgelig var det fantastisk se Andrea og Oda igjen.

Vi skal ikke se bort ifra at jeg brtt flytter til Bod ;)

N er det boarding, og tid for travle London igjen. nsker dere en fin kveld!

-Maja E. V. Olsen

Prototype og bestisbesk

Her kommer en kjapp oppdatering for si "hei, jeg har ikke lagt ned bloggen - er bare litt opptatt". Prver meg samtidig p mobilblogging. Jeg er n p vei hjem fra skolen etter ha hatt frste time med Designing Interactive Media. Det var moro. Vi skal lage en prototype for et digital produkt, s n sitter jeg p undergrunnen og funderer p hva jeg skal lage. Vet noen av dere flotte lesere om det allerede finnes apper om norsk litteratur? Vil jo ikke kopiere. Alts, da gjerne en litt kul app for elever.

N er jeg straks hjemme der besket mitt venter. Skal bli fantastisk med et par dager med helt avkobling i godt selskap.

nsker dere en strlende torsdag!

- Maja E. V. Olsen

Omfavner min indre nerd

Frste "skoledag" oversttt (britene ler av meg nr jeg sier jeg er p skolen. Skole og universitet er visst ikke det samme for dem). Men n er jeg i hvert fall hjemme igjen. Forelesningen fltes litt som om bli vekket klokka seks p morgenen av at noen kastet kaldt vann over hele meg for s  be meg svare p en haug av sprsml det yeblikket jeg pnet ynene. Tror jeg har hatt litt for lang ferie. Heldigvis hadde jeg lest meg opp, for hvis ikke hadde jeg nok ftt hetta. Jeg har aldri skrevet en case study fr, men det skal jeg n. Dessuten kreves det mye forberedelser til hver time, men det skal jeg greie. Er faktisk litt gira. Jeg er jo over gjennomsnittet interessert i alt som har med forlagsbransjen gjre, s det lre om bransjen internasjonalt er tipptopp for meg. Kanskje fr jeg snakket med noen industrifolk ogs? Og vet dere hva jeg fant ut? I Nederland og Flandern (dit vi evt flytter om det ikke blir England eller Skandinavia) er 75% av markedet oversatt fra andre sprk ,og etter engelske bker er skandinaviske mest populre!! Hallo, det er jo konge for meg (og for Skandinavia forresten - godt jobba). Da har jeg kanskje mulighet til f meg jobb der likevel og lese massevis av bker p engelsk, norsk, svensk og dansk. Vi fr se. Det er bare beklage min indre nerd, men jeg antar at om du er en av de f som har lest mer enn et innlegg her inne, vet du allerede at jeg er uhelbredelig. Det meste p denne bloggen handler trossalt om skriving. 


 

Jeg har en rar blanding av flelser inni meg n. Jeg er gira, stressa, glad, sliten og spent. Jeg har ikke hrt fra den kule dama jeg sendte boka mi til, og grugleder meg til f svar, men akkurat n tenker jeg at boka er for rar til ha noen framtid. Snne tanker skifter med humret mitt. Ellers er jeg lykkelig over at bestevenninna mi kommer hit om bare noen f dager (!!) og bare fem dager etter at hun drar, drar jeg til Bod med sstera mi for beske vr andre bestevenninne!! Jeg gleder meg s veldig til begge deler, for jeg har rett og slett vrt alt for lite sammen dem de siste tre og et halvt rene. Tilbake i London, fr vi faktisk ogs besk av et vennepar fra Belgia, s n har vi mange planer. Det blir fantastisk vre litt sosial og f tankene litt bort fra skole, men samtidig er jeg ogs veldig klar over alt som skal gjres. I morgen har jeg ikke undervisning, s da blir det skriving, pugging og lesing p hyt niv. Forhpentligvis fr jeg masse nytt materiale til bloggen disse dagene ogs, bde fra London og Bod. 

Sov godt, kjre lesere. 

- Maja E. V. Olsen
 

 

 

Tilbake til virkeligheten

I dag starter skolen igjen. Jeg sier starter fordi jeg ikke har forelesning fr klokka 16 (17 i norsk tid). Det skal bli utrolig godt komme i gang igjen n. Herlighet, jeg har ikke hatt undervisning siden november! Jeg har selvflgelig hatt mye gjre mellom der - hvis ikke hadde det vrt en veldig enkel master- men det skal bli digg begynne med nye fag og se alle sammen igjen. I dag er det International Publishing Case Studies som str p planen og jeg er nysgjerrig p hvordan det blir.Har hrt det skal vre et ganske tft fag, men tror det blir spennede ogs.

Hndkleet snek seg med p bilder. Hadde hpet klare kamuflere at jeg tok det p badet ;)

Ellers m jeg bare skryte litt av den byen jeg bor i. London er s vakker og solfylt for tiden! Skikkelig digg g ute n.

Ha en fortreffelig start p uka, alle sammen!

- Maja E. V. Olsen

Sndag, bokplanlegging og en tvilsom skehistorie

Slik ser det ut nr jeg strukturerer bok. Jeg tegner, leser, bruker post-it lapper med forskjellige farger for forskjellige karakterer, skribler ned alt og ingenting osv osv. Endelig har inspirasjonen kommet over meg, og det er skikkelig moro. I morgen begynner skolen igjen, s i dag nyter jeg en ordentlig innedag. Jeg er dessuten alt for stl til klare komme meg p trening uansett ;)

n ting jeg har begynt tenke over i det siste er hvor tvilsom skehistorikken min faktisk er. Det er en del merkelige emner jeg har skt opp igjennom rene for gjre historiene mine mer realistiske. Skal man for eksempel skrive fra en drapsmanns synspunkt, er det greit sette seg inn i hva en drapsmann fler (men ikke drep noen, vr s snill! Det holder lese om det). Men plutselig slo det meg: Hva skjer hvis noen overvker dataen min? Kommer jeg til bli vekket midt p natten av noen autoritre amerikanere som vrenger armen min bak p ryggen og sier "you have the right to remain silent"? Det skal vi ikke se bort ifra. I det siste har jeg blant annet lest en god del i bde Bibelen og Koranen, og det m vel vre lov, men jeg har ogs skt opp forskjellige terrorhandlinger og satt meg inn i diverse hyreekstreme personer. I gr begynte jeg lese sjefsgrningen av dem alle, nemlig Hitler og hans Mein Kampf. Dette er selvflgelig kun for utvikle bokuniverset mitt - ikke fordi jeg er gal. M forresten presisere at fy sren s ubehagelig den boka er lese! Jeg syns ikke det er noe stas hre om at lille Hitler s p seg selv som kreativ og sta, og at yndlingsfagene hans p skolen var historie og geografi. Huff. Jeg leser den kun for f et innblikk i hvordan han forsvarte handlingene sine, for jeg tror ikke mennesker flest ser p seg selv som monstre. S n kan dere lure p hva boka mi handler om ;) og hvis jeg ikke svarer p noen dager, er det fordi jeg sitter i avhr borte hos den nye presidenten.

 

Legger ved et bedre bilde av meg.

Ha en stlende sndag, alle sammen!

- Maja E. V. Olsen

Hva skal jeg videre?

Jeg kjenner at det sprsmlet gjr meg nervs. Jeg aner rett og slett ikke hvor i verden jeg er eller hva jeg gjr fra og med august 2017.

Jeg har et halvt r igjen av masteren, men hva skjer s? Doktorgrad? Kanskje om noen r, men ikke enn. Jeg har et behov for komme meg ut i arbeidslivet n og faktisk tjene egne penger. N tjener man jo penger p en doktorgrad ogs, men jeg tror jeg trenger en pause fra studiene. Men hva skal jeg jobbe med? Skriving? Sannsynligheten for at jeg klarer leve av det med det frste er vel ikke s stor. Forlagsbransjen? Veldig gjerne, men det avhenger av hvor jeg bor. Jeg har jo forsvidt ogs utdannelse innen film, men jeg har ingen erfaring med lage film. Og hvor skal jeg bo? Dette sprsmlet er jeg veldig vant til f. Jeg hadde to og et halvt rs avstandsforhold med en belgier fr vi endelig flyttet sammen. Vi reiste fram og tilbake mellom Norge, England, Belgia og USA, og jeg fler at jo mer tid du tilbringer i utlandet, jo mindre selvflgelig blir det at man m bo i hjemlandet (mange fler det motsatte). Vi har ogs blitt grilla p alle disse sprsmlene tidligere, uten at vi ndvendigvis er noe nrmere et svar n. Av en eller annen grunn er folk veldig nysgjerrige p avstandsforhold, og det er som om de forventer at man da automatisk har alle svarene. Vi  var vel ikke offisielt sammen en gang frste gang vi fikk sprsml om hvor vi nsket stifte familie. Vent- hva, hvem, h? 


 

Jeg tror vi har kommet fram til at den dagen vi er klare for bosette oss et mer permanent sted, s blir det enten Norge eller Belgia. Da har jeg selvflgelig mange tanker om hvordan dt kommer til g - ingen av oss har bodd i den andres land fr, vi snakker forelpig ikke hverandres sprk  og det er litt essensielt forst sprket for kunne jobbe i forlag - men jeg orker ikke tenke for mye p det. Jeg kan jo i det minste engelsk. Akkurat n er jeg mer nysgjerrig p hva vi gjr p slutten av sommeren. Jeg har alltid hatt en litt snn "ting-ordner-seg" holdning til livet, og jeg har flt at s lenge jeg gjr noe jeg er glad i og som jeg fr til, s finner jeg nok ut av det. P mange omrder har jeg fremdeles den holdningen. Jeg har absolutt troa p at man for eksempel jobber hardere om det er noe man brenner for, og jeg tror man nr langt med positiv innstillig, meeen det er klart at alt fles mye nrmere n som jeg snart er ferdig p universitetet. Det er som om voksenlivet str og hamrer p dra og jeg str p andre siden og presser igjen fordi jeg har rotet bort nkkelen og ikke fr lst. Men s er det jo litt stilig bli voksen ogs da. Enn s lenge sitter jeg her i London med tfler og "chill"-kopp og tenker at livet i dag, akkurat n, er ganske s OK. Og s fr jeg ta et skritt av gangen, men jeg har troa p at august nok ogs blir ganske s bra. 
(PS: Beklager drlig bildekvalitet. Tatt med webcamera p data fordi jeg ikke hadde kameraet tilstedet. S da vet dere det.)

Hper dere fr en fabelaktiv helg, alle sammen!

- Maja E. V. Olsen

P tide sl opp med karakterene mine!

S hyggelig at flere av dere ga uttrykk for at skrivesperre-tipsene var nyttige i gr. Snt blir jeg glad av. Selv har jeg en liten innrmmelse komme med: I gr ble det til at jeg satte meg ned og skrev en liste over hvordan komme over skrivesperre, istedenfor konfrontere det jeg faktisk slet med, nemlig skrivesperre! Hurra. Det er ikke det at de tipsene ikke hjelper - jeg har god erfaring med dem alle, men jeg bare klarer ikke sette meg ned og jobbe. Hjernen min str og gr p tomgang. Det eneste som hjelper da er selvflgelig skrive, men h.. Jeg fr det bare ikke til! Helt rlig tror jeg problemet er at jeg har hengt meg opp i den andre boka mi, The Land of What If. Jeg er liksom ikke helt ferdig med den, og da er det s fryktelig vanskelig begynne p en ny. Jeg prvde meg for eksempel p punkt 10 i gr (Intervju karakterene dine), men i dt jeg skulle sette i gang intervjuet, s jeg karakterene fra The Land of What If dukke opp n etter n. N hres jeg vel ikke helt frisk ut, men det har seg snn at jeg ser dem for meg i hodet mitt. Jeg ser for meg hvordan de ler, hvordan de snakker, hva de foretrekker spise, og etter ha blitt s godt kjent, fles det litt merkelig skulle danne helt nye kontakter. Det blir litt som skulle sl opp med hele vennegjengen og skaffe seg en ny. Jeg vet da vel ikke hva de nye karakterene mine spiser til middag! N er det ikke ndvendigvis viktig  vite nettopp dt fr du begynner skrive en bok, bare s det er sagt. Det er bare snn jeg fungerer, og jeg er meg og skal ikke snakke for alle som skriver. Faktisk kan det fort bli alt for mye informasjon sitte inne med, og det er ikke noe vits prve presse alt det inn i boka heller, for da blir den fort kjedelig. Poenget er bare at jeg ikke fler jeg kjenner dem godt nok til snakke for dem enn. Jeg har liksom ikke funnet stemmene deres helt, og som dere kanskje skjnner ut i fra det jeg skriver her, holder det p gjre meg litt smgal. Et annet problem er at jeg ikke vet hvor historien skal. Jeg har ikke strukturert boka ferdig og etter et visst punkt aner jeg ikke hva som skal skje. For mange fungerer det greit ta ting som det kommer, men jeg er en planlegger (kun nr det gjelder bokskriving - med alt annet er jeg en rotebtte). Jeg m vite hvor jeg skal fr jeg begynner skrive. S i dag skal jeg prve meg p samtlige punkter p lista og i tillegg se om jeg finner noen flere. Dette er nemlig ogs masteroppgaven min og derfor noe det er p hy tid begi meg ut p, siden den skal leveres inn i august. Nei, n stresser jeg opp meg selv. 


 

Frst skal jeg starte dagen med en treningskt og se om det klarner opp tankene. Som del av researchen min har jeg begynt se p Flukt, og jeg m bare si: herlighet, for et fantastisk program! Jeg er s enig med Leo Ajkic i at debatt er viktig, og det er viktig prve sette seg inn i begge sider av saken selv om man ikke er enig i den andres meninger. Det er noe jeg forsvidt kan bli mye bedre p, for jeg har en tendens til lse meg helt hvis jeg hrer meninger jeg oppfatter som fremmedfiendtlige. Speaking of which: Ny president i USA i dag. Skumle/spennende tider. Jeg krysser fingrene for at jeg blir positivt overrasket, men har vel ikke hye forventninger akkurat. 

Jeg hper dere fr en strlende fredag. N er det nesten helg! 

- Maja E. V. Olsen

10 tips til komme deg over skrivesperre

Mange har et bilde av forfattere som vkner midt p natten med en fantatisk id. De kaster seg foran tastaturet, fulle av inspirasjon og lar fingrene g som trommestikker. Et par dager senere har de en ferdig roman. Det er blant annet slik J.K. Rowlings bokeventyr blir beskrevet. Dessverre opplever de aller frreste forfattere dette. Faktisk vil jeg pst at dette kun er et bilde folk fra utsiden har, men som ikke stemmer med virkeligheten. Selvflgelig er det en helt fantastisk flelse vkne med en brilliant id, men jeg tviler p at flelsen av inspirasjon er konstant igjennom hele skriveprosessen. De fleste som skriver har gode dager og litt tyngre dager. P et punkt virker alt man har skrevet bare helt hplst og da, da er det lett havne i en skrivesperre, der man ikke fr til skrive noe som helst. Jeg har derfor skrevet ned noen enkle tips som pleier hjelpe for meg nr hodet mitt lser seg helt. N skal det sies at jeg ikke er en publisert forfatter, kun en skrivestudent, men jeg m likevel holde kreativiten oppe for diverse innleveringer. Mange av disse tipsene er lnt fra undervisningen vr eller tatt fra egen erfaring. 
 

1. "Freewriting"
Dette punktet er lnt fra bacheloren min og handler om skrive helt fritt. Sett gjerne p stoppeklokka og bestem deg for en tid - om det er ett eller ti minutter - du skal dedikere til skrive ukritisk. Du kan bestemme deg for et tema du vil skrive rundt eller bare skrive helt fritt. I lpet av denne perioden er det ikke lov til hre p stemmen i hodet som skriker at "dette er drlig! Hva er det du tenker med - du kan jo ikke skrive". Det er heller ikke lov stoppe og lese det du allerede har skrevet. Det gjr ingenting om det du skriver ikke har sammenheng. Denne velsen er kun for frigjre tankene. Kanskje opplever du ogs at det er verdi i det du har skrevet. Jeg bruker spesielt denne velsen for bli kjent med karakterene mine og opplever ofte at de fr karakteristikker jeg ikke var klar over at de hadde. 

2. Dra et sted for skrive
Sitter du kun inne p rommet ditt og stirrer i veggen? Ta deg en tur p en kaf eller en benk i parken. se mennesker sosialisere eller legge merke til lukter og flelser utenfor kan gjre under for kreativiteten. Hyggelig er det ogs. Hvis boksettingen din ikke er for langt hjemmefra, kan det vre en id dra dit og se for deg karakterene dine vandre rundt. 

3. Observer en gjenstand over lengre tid og skriv om den

Dette er en velse vi brukte mye i frste ret p bacheloren min. For meg ble den til tider rett og slett litt irriterende, men jeg ser poenget. Her skal du studere et objekt i ti minutter og legge merke til hver minste detalj. Jo mindre objektet er, desto bedre. Deretter skal du skrive en historie som handler om objektet. 

4. Sniklytt til samtaler p bussen

Jeg er klar over at dette ikke er helt lovlig, og for guds skyld, ikke ta opp noe p mobilen din, men lytte til andres samtaler er en fantastisk mte forbedre dialogskrivingen din p. Det er viktig tenke over hvordan mennesker snakker med hverandre for f til autentiske samtaler selv. Dette er spesielt relevant om du skriver i frste person, da hovedpersonen har en samtale med leserne gjennom hele boka.



 

5. G en tur 

For meg er det lite som lsner opp tankene mer enn g en tur, hre lyder fra verden rundt meg og kjenne frisk luft i lungene. Det siste er det dessverre litt begrenset med i denne byen da. Om du foretrekker trene, kan det tilfre litt adrenalin og ta en pause fra skivingen ogs gjre underverker. 

6. Les en bok

Det dummeste jeg hrer er nr folk sier "jeg vil ikke lese, for jeg vil skape min egen stemme". Hvordan skal du bli en bedre forfatter hvis du ikke leser bker? Det blir som en pianist som ikke gidder hre p andre spille eller en ballettdanser som ikke gidder se p ballett fordi hun ikke vil 'herme'. lese bker er utrolig viktig for utvikle ditt eget talent. Det er heller ikke noe galt i se hvordan andre har gjort det fr deg og ta  inspirasjon derfra. Men selvlgelig, ikke kopier hva andre allerede har gjort - da fr du loven p nakken. 

7. Finn inspirasjon i nromrdet

Dette gjorde jeg blant annet i fjor da jeg jobbet med bacheloroppgaven min i film. Jeg er langt mer visuell nr jeg skriver filmmanus, men dette fungerer helt klart med romaner eller noveller ogs. Det str et skummelt hus like ved der faren min pleide bo. Det har tidligere vrt bde barnehjem og noe som nrmest kunne kalles en "oppbevaringsplass" for funksjonshemmede i en tid der funksjonshemming var et tabu. Utenfor str det en statue av en liten jente. Bde huset og jenta fikk en sentral plass i historien min, som heter "The House of Whispers" og handler om en jente med Down's Syndrome som finner et spkelseshus der det viser seg at forferdelige ting har skjedd. Dette manuset gr tilbake i tid og ser p hvordan nordmenn historisk og n har behandlet mennesker som er litt annerledes. Forelpig er dette skrevet som en kortfilm p tretti minutter, men en dag hper jeg oversette det til norsk og gjre det om til en spillefilm.







Om du ikke finner inspirasjon i nromrdet er Google ogs helt strlende for danne deg et bilde av steder eller karakterer. 

8. Let i gamle dagbker

Var eller er du en ivrig dagbokskriver? Fantastisk! Det er lite som slr se hva du selv tenkte i en spesiell fase, hvordan du selv satte ord p ting da du var i en viss alder. Jeg skrev dagbok nesten daglig fra jeg var seks til tjue r, og jeg har brukt masse inspirasjon fra disse i senere tid. Tid og nye opplevelser endrer gamle minner, men dagbker forblir de samme. Jeg skrev blant annet dagbok da bestevenninna mi og jeg dro et halvt r p "verden rundt tur" og spesielt opplevelsene mine fra Australia var en gullgruve da jeg gjorde research for The Land of What If. 

9. Gjr research

Vil du skrive om andre verdenskrig? Les deg opp p andre verdenskrig. Snakk med mennesker som levde p den tiden, let i gamle arkiver og finn primre og sekundre kilder. Bli kjent med universet fr du kaster deg ut i det. Dette gjelder ikke bare historiske bker. Ikke begynn skrive en bok om India hvis du aldri har vrt i India. Selv holder jeg n p med en dystopisk roman, der jeg selv finner opp spillereglene for universet, men det er da viktig etablere hva disse reglene er og vre konsekvent nr jeg skriver. 

10. Intervju karakterene dine
Dette hres kanskje ut som galskap, men jeg gjr det stadig vekk. Er du i en fase der du vet litt om hvordan karakterene dine skal vre, men ikke helt hvordan de er? Skriv ned en haug av sprsml og se for deg at du intervjuer dem. Det kan vre alt fra "hva var favorittmltidet ditt som ung?" til "hva er det mest traumatiske du har opplevd?". Forsk se for deg karakterenes respons. Hvordan ville de reagert p nettopp det sprsmlet? Hvordan sitter de p stolen nr de svarer? Kanskje de ikke sitter, men vandrer rundt i rommet? Hvordan hres stemmene deres ut? Hva har de p seg? Skriv ned s mye du orker.

Jeg hper noen av disse tipsene kan komme til nytte. Det finnes mange bker som tar for seg skrivetips. Jeg vil blant annet anbefale "Writing Down the Bones" av Natalie Goldberg. 

- Maja E. V. Olsen

God morgen fra Londres!

I dag vknet jeg med et smil om munnen. Jeg blogget ikke i gr, men fikk gjort s mye annet: sendte inn boka mi (!), vasket leiligheten, var p ukesshopping p Lidl (rett rundt hjrnet fra der vi bor) og s, p kvelden, fikk jeg dratt p zumba selv om jeg i utgangspunktet var nummer ti p venteliste. Hurra for det. Dessuten har jeg begynt lese en ny bok, og den er helt fantastisk. S her kommer et bilde av to helt nydelige bker - n jeg akkurat er ferdig med og kan anbefale p det sterkeste og n jeg akkurat har begynt lese, men jeg har ogs sett filmen og kan anbefale den p det sterkeste ;) 

 

Ellers har jeg jo en del nerver for ha sendt inn boka mi. N har ikke jeg barn selv, men jeg tror flelsen kan sammenlignes med sende barnet ditt i barnehagen for frste gang. Bortsett fra at foreldre kanskje ikke er engstelige for at de ansatte ikke skal like ungen deres da. Det er vel heller andre veien. Jeg har aldri sendt hele boka til en i bransjen fr. Faktisk har jeg aldri ftt tilbakemelding fra noen om hva de synes om boka i sin helhet, og det er rett og slett skikkelig skummelt. Forsvarteknikken min er alltid tenke at hun sikkert ikke kommer til like den - faktisk kommer hun til hate den, s ikke forvent noe - men det er jo ikke akkurat noe hyggelig tenke det heller. Jeg tror jeg bare skal prve ikke tenke for mye p det. Istedet skal jeg begynne strukturere den nye boka mi. Tenker derfor lage et nytt innlegg senere i dag med tips om hva du kan gjre for komme deg over skrivesperre. 

 



 

N skal jeg spise en god frokost (havregryn med banan og kaki). De som kjenner meg - spesielt de som har bodd med meg - vet at jeg er i overkant glad i havregryn. Bkene under er bare for vise at jeg faktisk er masterstudent og at ikke alt lesestoffet mitt er like spennende. Disse to er til faget jeg begynner med p mandag, International Publishing Case Studies. Jeg begynner ogs med Designing Interactive Media, og har tidligere hatt Creating and Managing Intellectual Property og Digitasition and Publishing. Jeg gleder meg til de nye fagene mine, men m vel innrmme at jeg alltid prioriterer skrivefagene. Det er vanskelig motivere seg til lese de to trre bkene over, nr man istedet kan strukturere en ny roman. Men nok om det. 

Ha en strlende dag, alle sammen. 

- Maja E. V. Olsen

Hengende bjrnetunger og kvartlivskrise

Det er bare beklage lite variasjon p bloggen de siste dagene. Det skyldes rett og slett lite variasjon i livet mitt . Sitter bare her og retter og retter. I dag har jeg kommet til det stadiet der jeg ler av hele boka - og av ganske feil grunner. Hva i all verden er det jeg driver med? Hva slags redaktr er det vel som i det hele tatt vil ta i dette manuset? For det er bare vre rlig, det er rett og slett en fryktelig merkelig bok jeg har skrevet. The Land of What If blander backpackerlivet, barndom, norske eventyr, mengder av fantasi, traumer, sorg, skyldflelsen over vre en gretten tenring, Australia og Norge i en stor gryte og topper det hele med noen ubehagelig intime scener, rare vitser og et sprk som av og til er direkte svakt. Jeg har blant annet skrevet ordet "just" 231 ganger. Da jeg fant ut av det, skte jeg opp ordet og slettet et par tilfeldig utvalgte, men n fler jeg at jeg m lese hele p nytt i frykt for at jeg har delagt noen setninger. Men slikt har man da ikke tid til - i hvert fall ikke nr man har lovet sende inn om kun et par dager. Har forvrig lest hele boka i dag, for andre gang p en uke. Litt usikker p om lese sin egen bok to ganger p en uke er det beste for selvtillitten. N er det ikke akkurat noen hendelser i boka jeg ikke s komme, siden jeg faktisk har skrevet den, men sprket ble liksom hakket drligere og handlingen hakket mer absurd gang nummer to. Boka er p 321 sider (med dobbel linjeavstand). Kommentarene jeg skrev til meg selv s slik ut: 
 

 

Hvis ikke dt ga deg lyst til lese boka, s vet ikke jeg. N er alt p engelsk fordi boka er p engelsk og hvis ikke blir det s vanskelig vre meg. Og kommentarene er p mobilen fordi jeg leste boka som PDF p ipaden og da ble det bare snn. Men nok om det. Jeg er egentlig glad i boka, men vet bare ikke om den er helt klar - eller noensinne blir helt klar til sendes ut. neida. joda. 
         Nr det kommer til det andre ordet i tittelen, kvartlivskrise, skyldes den vel mest at jeg har vrt inne for andre dag p rad. Som sagt, blir jeg ikke helt trivelig vre rundt nr jeg ikke har luftet meg. Nr jeg i tillegg sitter her og har latterkrampe over noen forferdelig drlige kapitler i boka mi, er det klart jeg lurer litt p hva jeg gjr med livet mitt. P toppen av det hele sitter kjresten og sker p jobber i Belgia (!) for yeblikket, og det jo interessant. Jeg vil s gjerne vre stttende og si Belgia, dit vil jeg - spesielt fordi han ble med meg til London - men jeg lurer jo litt p hva jeg eventuelt skal gjre der. Jeg snakker ikke flamsk eller fransk. Jeg spesialiserer meg i skriving og forlagsbransjen. Noe skurrer. Men vi fr se. Jeg kan jo prve det for en periode i hvert fall. N inns jeg akkurat at vi ikke har ryddet bort julepynten. Ja, ja, det er ikke februar enn. Slenger ved et bilde fra sist jeg vget meg utenfor leiligheten. 


 

Jeg har for yeblikket ikke noen paraply. Har nok lagt den igjen p en kaf eller noe snt. Godt jeg er vanntett.
 nsker dere alle en fortreffelig tirsdagskveld.

- Maja E. V. Olsen

P tide komme i gang - eller?

Nok en dag brukt p retting av bok. I dag har jeg ikke en gang vrt ute av huset, og jeg kjenner at muskler og ledd skriker etter bevegelse. Jeg pleide vre avhengig av trening. Om jeg ikke fikk til minst fire treningskter p en uke, flte jeg meg mislykket. Jeg var ogs til tider syklig opptatt av hva jeg spiste. Der er jeg vel ikke akkurat lenger. Etter ha flyttet med kjresten frister det mer  bruke kvelden i sofaen foran en film, enn trosse regn og kulde for komme meg p treningssenteret - der det forresten alltid er over hundre andre mennesker med samme id. Jeg har gtt opp over ti kilo siden min mest aktive periode og kjenner at det i grunnen er helt greit, men samtidig finnes det vel kanskje en mellomting. Jeg har ingen ambisjoner om g ned i vekt, men jeg orker heller ikke sitte opp og ned slik det fles som om jeg har gjort det siste halvret (ta den med en klype salt). Nr det er sagt, kan jeg vel ikke si at jeg "ikke kunne brydd meg mindre", nr jeg faktisk legger merke til at det er en endring. Noen ganger lurer jeg p hvor presset til trene kommer fra - er det utenifra eller i meg selv? Hvorfor trener jeg? Hva nsker jeg f ut av det? Det er klart trening er sunt, i en viss mengde, men man er da ikke et drlig menneske om man ikke gjr det. Jeg tror jeg - og mange med meg - rett og slett bare vil for mye hele tiden. vre fdt i Vesten i vr tid, byr p en haug av muligheter man ikke ndvendigvis har hatt tidligere. Med muligheter flger ogs valg. Jeg vil gjre det bra p universitet, jeg vil vre en som trener, jeg vil spise sunt, jeg vil gi ut bok, jeg vil lre meg fire sprk flytende (antallet skifter litt fra periode til periode), jeg vil bo i utlandet, jeg vil vre mye sammen med de hjemme, jeg vil ha hund og hus og alt det der, jeg vil reise - jeg vil, jeg vil, jeg vil. Uansett hvordan man vrir og vender p det, har livet bare tjuefire timer i dgnet. Man kan ikke rekke alt! Man kan heller ikke vre mer enn ett sted av gangen. Problemet mitt blir nr disse nskene endrer seg til noe jeg fler jeg br gjre, gjre. 



N ble dette et ganske annet innlegg enn jeg hadde planlagt. Det ble brtt nok et "du-er-god-nok-som-du-er-innlegg", men det er du jo ogs. Ellers kan dette forsvidt tolkes som et "jeg-vil-ikke-dra-p-trening-s-jeg-finner-p-en-unnskyld-innlegg", og de som tolker det dit hen har vel ikke helt feil de heller. For min del vil jeg si at trening for meg handler om flelsen og energien jeg sitter igjen med etterp. Selvflgelig er det ikke feil fle man ser fresh ut, men det beste med trening for meg er at muskler og ledd ikke skriker like mye som det de gjr akkurat n, etter en dag foran dataen. Men en snn dag har jeg alts i dag: en sminkels, beveger meg kun fra senga til kjkkenet, firkantede yne dag. Men s har jeg jo rettet bok, og n har jeg jammen ogs skrevet et blogginnlegg - ikke verst det heller. I morgen skal jeg komme meg p trening - eller..

- Maja E. V. Olsen

En liten rusletur i London

Dagen i dag har for det meste gtt til lesing og retting av bok, og det er planen for i kveld ogs. Det er i grunnen ikke s verst. Jeg har kjpt rdvin og mrk sjokolade og skal kose meg. Jeg elsker holde p med boka mi - i alle fall nr jeg fler det gr bra. Jeg har selvflgelig dager der jeg bare har lyst til trykke p 'slett' og gi opp hele greia, men i dag har ikke vrt en snn dag. Jeg har heller ikke bare vrt inne hele dagen, og godt er det for da blir jeg ekstremt slitsom vre rundt. For f et lite avbrekk, tok kjresten og jeg en tur til Mile End og Victoria Park. Jeg tenkte derfor dele noen bilder. Vret er litt sjuskete, men snn er n London. 















 

Likte spesielt godt taggingen av Trump som meksikaner ;) N er det p tide fortsette med bokrettingen. Forresten, hvis noen av dere lesere er p utkikk etter en god bok som ogs kan forbedre det engelske ordforrdet deres, vil jeg anbefale Ian McEwans Atonement p det sterkeste. En fantastisk roman. Mulig jeg fr rotet meg til lage en liste over bker jeg anbefaler en dag. 

Ha en god sndagskveld.

- Maja E. V. Olsen

Takk og lov for at vi har bloggere som Sophie Elise

Var akkurat innom bloggen til Sophie Elise og m si jeg blir lykkelig over at hun som toppblogger tr ta opp viktige, men dessverre kontroversielle temaer. For hun har helt rett: N er det nok! Norge, hva er det som skjer? Hvor blir det av medmenneskeligheten vr? Hvordan kan vi sitte og se p politikere som deler landet vrt inn i "oss" og "dem" og som driver en heksejakt p mennesker som har levd - og betalt skatt - i dette landet over lengre tid? Og hvorfor har flyktningsdebatten blitt vinklet til at de som kommer hit er en haug av snyltere, nr disse menneskene faktisk rmmer fra en av de strste krisene i moderne tid, fra folkemord? Jeg har nevnt det tidligere og sier det gjerne igjen: Jeg er klar over at folk har forskjellig syn p hvor mange innvandrere vi skal ta inn eller hvordan vi skal styre dette landet - det er helt greit. Men det er ikke helt greit omtale andre som mindreverdige, insekter eller terrorister. Nr jeg leser retorikk som "muslimer mener at" eller "muslimer kan ikke integreres fordi", blir jeg trist. Hallo folkens: Det er omkring 1,5 milliarder muslimer i denne verden. De er alle individer. generalisere et helt folkeslag er absurd. si "muslimer mener at" blir det samme som si "kristne mener at". Jeg sier ikke at det ikke er greit diskutere asylpolitikk - heller ikke at det ikke er greit diskutere religioners plass i et moderne samfunn, men hvor blir det av respekten? Hva skjedde med likeverd? Heldigivis gjelder ikke dette alle nordmenn, og derfor gleder det meg se at en av Norges strste bloggere tar opp denne kampen. Politiske diskusjoner blir fort opphetede, men det er viktig huske p at disse "flyktingene" eller "utlendingene" eller "innvandrerne" det diskuteres om er mennesker de ogs - bare mennesker. Faktisk er jeg selv en av disse "utlendingene" her i England. 



- Maja E. V. Olsen

Spennende tider og skrivetips

N skjer det saker og ting her. Uten kunne g i detalj enn, er det en kul dame som har lest teaseren til The Land of What If og n vil lese resten. Og jeg bare "Give me a week". S n er det retting p hyt niv i heimen. Tenkte derfor jeg kunne dele et par skrivetips med dere n som jeg er midt oppi det: 

1. Ikke del en teaser til en roman hvis du ikke er klar for dele romanen

Jaaa... Boka er vel helt rlig ikke p et stadie der jeg ville begynt sende inn til agenter enn, men jeg tenkte at dele en link til teaseren p Twitter kunne vel ikke skade. Alts, romanen er ferdig. Den har en start og en slutt og en handling midt i. P ett eller annet punkt handler det vel ogs om gi slipp og hysje ned perfeksjonisten i bakhodet for en liten stund. Kanskje er jeg bare perfeksjonist, men jeg fler vel ikke at sprket er helt finpusset, for si det snn. Som frer meg til neste punkt. 

2. Fokuser p finne sterke verb - ikke adverb

Hva er sterkest: "de gikk sakte" eller "de listet seg"? Verb tilfrer s mye mer enn adverb og gjr teksten mer levende. Nr det er sagt har adverb absolutt sin plass, men da spesielt om de str i kontrast til verbet og skaper en overraskende vending, som for eksempel "de listet seg raskt" eller "hun smilte trist". 

3. Hold deg unna klisjeer

Jeg har brukt et par av dem p bloggen allerede, som for eksempel "det gr kaldt nedover ryggen p meg". Klisjeer fr det til g kaldt nedover ryggen p meg. De er setninger eller beskrivelser som en gang kan ha vrt orginale, men som er brukt s ofte at de mister sin mening. Etter alle disse rene med rde streker under klisjeer i tekstene mine, trodde jeg jeg hadde lrt, men gamle vaner er vonde vende (ordtak er ogs klisj). Jeg snakker om solnedganger som om jeg aldri har sett dem selv, men kun lest om dem i pompse dikt. Jeg har ogs beskrevet flere karakterer kun ved hjelp av hrfarge, noe som kunne gitt mening om karakteren min var frisr eller hadde en hrfetisj, men det har hun svidt jeg vet ikke. 






Bilder fra da vi backpacket i Australia, turen inspirasjonen for The Land er hentet fra. Photo cred: Kristine Liseth

S n har jeg brtt mye gjre denne uka. Enda godt at undervisningen ikke starter igjen fr 23. januar. Ikke misforst: jeg er utrolig gira, omtrent like gira som p bildet i forrige innlegg. Jeg er bare ganske stresset ogs, men noe annet hadde vel vrt unormalt. 

Ha en strlende helg, alle sammen. 

- Maja E. V. Olsen

Les mer i arkivet Mai 2017 Mars 2017 Februar 2017
hits